For de som fortsatt henger igjen på denne siden her, jeg har byttet fra wordpress.com til .org, så nå er jeg bare å fine via www.hannek.no.

LOVE: God journalistikk er viktig for samfunnet -mener jeg.
FOTO: Hanne Kristin Pedersen

Det irriterer meg litt for funker ikke å dele collagen på bloggen, men ta turen innom saken og se selv. En collage fungerer litt på samme måte som soundslides, bare at man kan ha flere elementer i samme avspilling; både bilder, lydklipp, film, linker og tekst. Det som er flott er at i motsetning til soundslides så er det GRATIS (prøv ut her) og det som er litt mer negativt er at jeg tror det lett kan bli litt rotete og forvirrende. Men det er verdt et forsøk, og creds til BT som prøver på ny og moderne nettjournalistikk.
Hurra!

Saken i seg selv syns jeg forresten er knall! Å være i kontakt med barn som har vært med på runder i barnevernet er utrolig givende -snakker av erfaring. Så det er noe som anbefales alle, enten det er å være beredskapshjem, fosterfamilie eller avlastningshjem.

Nå kan jeg vel også benytte anledningen til å spørre om tips til semesteroppgaven som kommer snikende… Nå har jeg vist to innlegg med saker jeg tenner på, så har du noen tips om temaer jeg kan ta opp i mitt arbeid, gjerne i den sjangeren?
Eneste kravene er at det må være tidløst, og ha interesse for folk som bor i Kristiansand… Så alle forslag er gode forslag

Eg ville eigentleg ikkje ha nokon nyttårsforsett i år.
Likevel, dette bilete seier meir enn 10 000 ord for meg.
Ei erfaring.
Ein lærdom.
Eit motto.
Ei utfordring.

JOURNALISTIKK: Fremtidens journalistikk har ubegrenset med muligheter. FOTO: Hanne Kristin Pedersen

Jeg som journalistikktudent er lei av å høre på alt det negative journalistene har i vente, og at det bare kommer til å gå nedover med hele journalistikken. Det er sikkert mye sant i det som blir sagt, at journalistene bare får mer og mer tids- og kommersielt press på seg.

Men, hey, hvorfor så negativ? Jeg ser så uendelig mange muligheter for den moderne journalistikken, og da spesielt når det gjelder nettjournalistikk.

Soundslides/lydbilder
I løpet av 2009 har enkelte norske nettaviser i større grad tatt i bruk noe som kalles soundslides. I stedet for webTv er det “sydd sammen” en videosnutt av gode fotografier og lydopptak med små beskrivende tekster.

Det er kjent at vi nordmenn ikke gidder å lese lengre saker lenger, og spesielt ikke fra en dataskjerm. Samtidig er vanlig videosnutter ofte dårlige, tar stor plass og krever mye redigering.  Jeg tror at det med soundslides går an å gå i dybden og lage flotte reportasjer som kan fremme for eksempel bistand og miljø…

Se eksempel fra Fædrelandsvennen her.

Det går også an å gjøre som Fædrelandsvennen og lage portrettserier om “mannen i gata”. Gull verd for lokalavisene! Det er interessant “lesning”, folk kommer garantert til å spre linken på facebook/twitter om det er seg selv eller noen man kjenner, og avisene skaper lojalitet til brukerne ved at publikumsgruppen får delta i journalistikken.

Kanskje det bare er jeg som fotoentusiast som syns dette er kongejournalistikk. Men ville ikke du syns det var artig å se en soudslide om naboens sære hobby, eller der gatemusikanten som du ser på det samme stedet hver dag forteller om livet sitt fra hans ståsted?

Jeg ble helt gira på alle ideene jeg fikk nå jeg at det er like før jeg kjøper meg programvare og en diktafon her

Linker til gode soundslides:

Anders viser frem oppfinnelsene sine.

Linda forteller om hvordan hun ble kristen.

Leah (2) lever meg halvt hjerte.

FOTO: Hanne Kristin Pedersen

Året begynte som leder på nyttårsleir med masse kjekk ungdom. Det var lite søvn, mye mat, usæriøs dans og ekstreme mengder morro.
Senere i måneden tok alvoret meg, jeg begynte å gjøre skolearbeid og fastet fra facebook.

FEBRUAR

I februar forelsket jeg meg i politikk og tog etter en tur til Oslo med politikk og menneskerettigheter-klassen. Jeg var på x antall kafébesøk, og sammen med to andre go’jenter latet vi som om vi var utlendinger en hel kveld.

MARS

I mars prøvde jeg å tviholde på tiden, jeg fant tilbake “til meg selv” og var mer sosial enn konsentrert om skolen, og kom tilbake på facebook. Det nesten

nye vidvinkelobjektivet mitt ble brukt mer enn flittig.  Jeg reiste tilbake til “fortiden” og skolen jeg gikk på i Minnesota, opplevde internatlivet igjen og falt til ro med at utvekslingsåret nå er et avsluttet kapittel.

APRIL

Store deler av april ble brukt i New York med farmor -en verdifull opplevelse. Kameraet ble brukt flittig, starbucks-kaffe ble nesten innhalert og vi var på musikal og kino på Broadway. Vel hjemme hadde jeg fotoshoot med flinkeste Helene og ladet opp til å avslutte en epoke i livet.

MAI

I mai var jeg gjennom den beryktede russetiden, og opplevde at folk flest var mer positive til russen enn fryktet. Rybak vant gran prix, og klassen var på russetur til vakreste sted på jord (Radøy).  Turistene begynte å innta Bergen by, og jeg jobbet og jobbet og jobbet…

JUNI

I juni registrerte jeg meg som fotograf og journalist i enkeltpersonsforetaket. Jeg startet mitt til nå liv største prosjekt, og tvang meg selv til å være kreativ hver eneste dag. Det var utallige sommeravsluttninger og andre store tilstellinger. Jeg hilste på Kongen og gledet meg til å være med i et pressekorps.

JULI

I juli var jeg på interrail med Aleksander og Birgitte. Vi opplevde mer enn hva som kan beskrives i et par setninger. Vi sov i telt og kjørte tog til den store gullmedaljen, og jeg forelsket meg spesielt i franske småbyer og Praha.

AUGUST

I augsut flyttet jeg til Kristiansand og alt gikk over all forventing. Jeg begynte på en fantastisk skole (Mediehøgsolen Gimlekollen) og fikk mange nye fantastiske venner.

SEPTEMBER

September ble for det meste brukt til bålkos og annen kos. Jeg tok turen til både Oslo, Grimstad og Birkeland for å besøke gode venner.

OKTOBER

I oktober var det liv i hybelen med flere koselige overnattingsbesøk. Det ble laget god mat, og jeg startet på enda et fotoprosjekt: “hugleik-bilete”.

NOVEMBER

November var måneden for Bergens-besøk. Jeg innså at venner var spredd over alle hauger, men at alt var som før hos dem jeg fikk truffet. Jeg oppdaget også at å bruke 11 timer på å kjøre Bergen – Kristiansand kunne være kjekt i godt lag.

DESEMBER

Desember ’09 var tiden da kulden kom til Norge. Jeg begynte å jobbe i kaffebilen for alvor -og fikk mitt første koffeinsjokk som medførte at jeg også begynte å drikke julete. Jeg ble kjent med “sjelen” av Kristiansand og fikk snakket med mange interessante folk som ellers ofte blir oppfattet som “mindre verdt”  i samfunnet. Jeg fikk rekordtidlig juleferie, traff gamle og nye bekjente, og gikk til og med på langrennski i Åsane.

“Henger bare litt etter”, okei, har vel hengt cirka 40 dager etter nå i det siste med den opplastingen. Og jeg har egentlig gitt litt opp -til tross for at jeg har tatt bilder hver eneste dag i over et halvt år nå(!!!). Men det er jul og det er ferie, og første ferien siden ungdomsskolen en gang har jeg HELT fri (greit, så har jeg jobbet to dager på bakeriet da, men det var bare for kosen sin del). Typisk at “alle andre” ser ut til å jobbe denne ferien da.
Uansett, nå ligger jeg bare 2 dager etter med opplastingen, og i tillegg har jeg flyttet alle bildene fra flickr til picasa.

Her kommer en smakebit av mine dager den siste tiden:
SØSKENKJÆRLIGHET: Jeg har hatt besøk av mine to søte, små søstre. Vi hadde photoshoot -noe som reddet i havn halvparten av julegavene.
FOTO: Hanne Kristin Pedersen

VISSEN: Jeg har enda ikke kastet denne “blomsten” jeg fikk da det enda var sol og sommer.
FOTO: Hanne Kristin Pedersen

OOPS: Jeg har vært nær ved å glemme å ta bilde, og har måtte stått opp igjen for å være kreativ etter jeg har lagt meg.
FOTO: Hanne Kristin Pedersen

FØTTER: Jeg har latt meg fascinere av hvor godt føttene passer inn i hverandre som to puslespillbiter.
FOTO: Hanne Kristin Pedersen

JUL: Jeg har dratt “heim til mor” og fått god, tradisjonell julestemning.
FOTO: Hanne Kristin Pedersen

BESTEFORELDRE: Jeg har feiret jul og vært i besøk på besøk, og tenkt på hvor takknemlig jeg er for å ha alle fire besteforeldrene mine.

Resten av bildene finner du her.

Bland alt i en gryte. Rør, rør, rør og kok, kok, kok.

Når det har kokt en stund (helt til vannet er fordampet) ser det sånn her ut. Rør i vei, og vips skal du se at at melisen smelter igjen (ganske underholdene egentlig).

Når melisen er helt smeltet ser det sånn her ut. Namnam, brente mandler. Spre de på et bakepapir, ikke så tett som her, og vent til de er blitt kalde Så godt -så enkelt.

FOTO: Hanne Kristin Pedersen

FOTO: Aleksander Flatøy

FOTO: Hanne Kristin Pedersen